Er din by eller bygd et kjøpesenter eller bysenter? Hjemby eller kloneby? Det er dessverre spørsmålene vi bør stille oss oftere i det flere og flere byer og bygder ser mer ut som kloner av hverandres kjøpesentere enn virkelige bysentere med særpreg og identitet. Økt kjedemakt stenger ikke bare lokalt initiativ ute, det bidrar også til en fysisk ensretting av bygder og byer. Tragisk nok skjer dette samtidig som særpreg og lokal identitet etterlyses alt mer.
Den gylne kjedeglansen
På en måte har vi blitt forført til å tro at jo større kjøpesentere og flere kjedebutikker vi klarer å trykke inn i en by jo bedre er det. Samtalene våre dreier seg alt oftere om hvilke typer kjedebutikker en by eller bygd har eller ikke har. Det ser dessverre ut til at ordførere av de fleste politiske farger deltar i denne samtalen og er alle like glade for å motta en kjede i sin by eller bygd. For glansen fra kjedene kan være forførende.
Vi blir fortalt at butikkkjedene gir arbeidsplasser, men det kan vise seg å være kortvarig. For kostnadene ved den ensrettingen, effektiviseringen og sentralisering som butikkjedene bringer kan på sikt svekke lokaløkonomien gjennom tap av lokalt eierskap, særpreg og identitet. Ironisk nok så er det nettopp særpreg og lokal identitet som nå har blitt en faktor i lokaløkonomien og som etterlyses alt oftere av fremsynte stedskapere og bevisste kunder på jakt etter lokale spesialiteter. Det å invitere til kjøpesenterutvikling og kjedeetableringer i by og bygd på bekostning av lokalbasert næringsliv og stedskaping kan dermed vise seg å bli en kortsiktig strategi.
Klonene sprer seg
Klonebyer og bygder sprer seg og det ser ut til å foregå i varierende grad over hele Europa. Rapporten “Kloneby Storbrittania” av den britiske tenketanken New Economics Foundation viser hvordan klonebyer blir til. Det begynner med at de store kjøpesenterene etablerer seg i utkanten av byene, noe som fører til at lokale kjøpmenn, restauranter og bokbutikker må legge ned i bysenteret. Dette er også et kjent fenomen i Norge. Når sentrumsbutikkene så er borte kommer de ensrettede glassfasadene til kjedebutikkene og hamburgerrestaurantene. Disse nye kjedebutikkene i sentrum er ofte eid av de samme selskapene som startet kjøpesenterene utenfor byen. Dette foregår i både velstående og mindre velstående byer, for det er gjennomsnittsinntekten og den sosiale sammensetningen i byen du bor i som bestemmer om du får de eksklusive eller de billige kjedebutikkene. Klonebyen sprer seg nok ikke med samme hastighet i Norge, men det er ikke vanskelig å finne liknende tendenser i våre byer og bygder.
Tap av mangfold og variasjon
Foretrekker du å fiske i en sjø med et mangfold av fisk eller i en med bare gjedder? Det å trekke en parallell mellom økologiske og økonomiske systemer kan i blandt være fruktbart, selv om det nok kan være vanskelig å se på den lokale bokbutikken som en utdøende art. Det er fokusert mye på tap av mangfold og variasjon i de økologiske systemene, men vi er kanskje ikke like klar over at det samme også kan skje i de økonomiske systemene. Når en lokal matprodusent ikke får innpass i stedets kjedebutikker fordi han ikke kan levere stort nok volum, eller tilby skireiser til kjedens sjefer i hovedstaden, så er ikke det bare et tap for matprodusenten, men også for lokaløkonomien og for det regionale særpreget som mat ofte gir næring til. Lokale økonomier og steder med særpreg er ikke tjent med kjededannelser for det skaper til sist klonebyer, tap av mangfold og variasjon.
Vi får håpe at ordførere i vårt langstrakte land ikke fortaper seg i den gylde glansen fra sine kjeder, men heller engasjerer lokalsamfunnet til næringutvikling og stedskaping basert på lokalt initiativ og særpreg.
Kristian Bjørnstad
Comments