Fossilt jordbruk

Yara kallar jordbruk med bruk av den siste kunstgjødslings- og sprøyteteknologien for moderne jordbruk. Utan fossilt brensel, som olje og naturgass, er denne driftsforma ingen ting. Den rette nemninga må difor vere fossilt jordbruk.

I løpet av eitt år går det med rundt 2000 liter olje for å fø kvar amerikanar, ifølgje professor i økologi og jordbruk, David Pimentel, ved Cornell Universitet i USA. Då har Pimentel rekna med både produksjon, foredling, pakking, distribusjon og tilbereding på kjøkenet. Dei heilt store forskjellane er det vel neppe blant vestlege land.

I snitt går det med ti kaloriar fossilt brensel for å produsere ei kalori mat. Under jordbruket før den fossile revolusjonen, ein periode på 7000 år, gjekk det med ein kalori for å produsere ti kaloriar. Det skriv journalisten Richard Manning i Harpers Magazine.   

Det vi må spørje oss sjølv om, er kor lenge det fossile produksjonssystemet kan levere varene. I løpet av vår levetid vil produksjonskapasiteten av olje nå sin absolutte topp, og byrje å gå ned. Kva skjer då med det fossile jordbruket, som heile verda har gjort seg sjølv avhengige av?

Vi ser kor sårbart dette systemet er - det året nokre land bestemmer seg for å produsere bensin til bilane sine av mat, krympar verdas kornlager og prisane aukar til over det den fattige delen av verda kan betale. Eitt år. Det var det som skulle til for å sette heile systemet ut av balanse.

Denne dramatiske situasjonen er resultat av ein relativt liten endring, og den kan rettast opp att ved politiske vedtak. Etter kvart som ein betre dokumenterer galskapen i å bruke matjord til bensin og at CO2-utsleppa ved denne drifta ikkje klimanøytral, kan politiske vedtak stoppe dette. Men når den fossile energien tek slutt, kan ein ikkje vedta at vi skal produsere meir. Det tek for mange millionar av år.

Det er difor lett å spå at fossilt jordbruk vil leie menneskeslekta inn i ei blindgate kva angår matforsyning. Det første som skjer er at prisveksten på mat langt vil overgå dagens. Allereie her byrjar dei to-tre fattigaste milliardar menneske å svelte. Spørsmålet er kor omfattande og lang overgangsfasen til eit jordbruk med redusert behov for fossil energi vil vere. Vil det begrense seg til hungersnaud i dei aller fattigaste lande, eller vil vi sjå ein reduksjon i det globale folketalet?

Det langsiktige spørsmålet er kva produksjonsnivå ein vil klare å stabilisere det postfossile jordbruket på. Dersom ein allereie no byrjar å planlegge dette, og fase inn moderne postfossile metodar - som økologisk produksjon - kan oljetoppen bli mindre smertefull.

Då kan ein ikkje bruke dagens olje til å pumpe opp verdas befolkning. Ein stad går den økologiske grensa for kor mange menneske kloden kan fø med fornybare ressursar. Det er difor avgjerande at vi får betre kontroll over den veksande menneskeslekta. Om ikkje vil vi berre føde born inn i ein sveltande lagnad. 

Henning A. Hellebust

Comments

[Halvorlig talt]

Du er inne på flere vesentlige ting her. Oljeavhengigheten og problemet med overbefolkning, bl.a.

Men har du noen idé om hvordan befolkningsøkningen kan begrenses? Det er vanlig å tro at verdens befolkning kommer til å øke fra dagens 6,8 til ca 9 mrd innen 2050.

[Henning A. Hellebust]

det syner seg at auka levestandard gjer at folk får færre born. det handlar difor om å bekjempe fattigdom og stimulere til demokratisk utvikling og bekjempe korrupsjon. ein kan også bekjempe lokal armod ved å bidra til at småbønder lærer seg å dyrke økologisk, og slik får opp avlingane sine, og ikkje er avhengige av å kjøpe dyre, vestlige innsatsvarer som gjødsel, før og sprøytemiddel.

[Halvorlig talt]

Jeg er enig i alt du skriver. Men dessverre er gjennomføring krevende. For det er ikke ett tiltak som løser problemet med overbefolkning og miljøproblemer. Det er mange forskjellige! Og noen av tiltakene virker mot hverandre.

Et lite eksempel: Ja, øket levestandard gir lavere fødselstall. Men samtidig fører økt levestandard også til høyere forbruk, størrre slitasje på miljø, og større klimautslipp.

Du er også inne på noe vestentlig i det du skriver om lokal matproduksjon. En av globaliseringens skyggesider, er dumping av subsidierte landbruksprodukter fra vest i fattige land.

[Anders Braanaas]

gandi sa: Jorden har nok til alles behov, men ikke til noens grådighet. " Godt sagt
ellers: bra artikkel

[Tommy Bjørge]

Overbefolkning og oljeavhengighet.

Det merkelige er at folk i Norge da ofte peker på den fattige delen av verden som problemet og derfor må tiltakene settes inn der.
Pr i dag er det ikke plassmangel i verden og kommer ikke til å bli det innen 2050, men vi kommer til å være 9 mrd.
Vi vet og at en amerikaner forbruker mer enn 90 ganger så mye som en i den 3. verden. En reduksjon i befolkning i den rike del av verden vil derfor ha MYE mer å si for ressursbruken i verden, enn å peke på 3. verden og si at "de må få ferre barn".