Hvorfor er det sult ett sted i verden og overflod av mat andre steder? Hva er frihandel og hva er rettferdig handel? Er det riktig at store multinasjonale firmaer skal tjene alt mer samtidig som småbrukere må gå fra gårdene sine?
Dette er spørsmål du kan få svar på ved å lese mer om internasjonal matvarehandel. For matvarehandelen har en enorm betydning både globalt og lokalt. Hvis en ønsker å forstå litt av hvordan verden fungerer, så er det å ta seg litt tid til å lese litt om dette et godt utgangspunkt.
I forhold til internasjonal matvarehandel så er det mange begreper og mange politisk laddede diskursjoner. Det er ikke alltid lett å henge med når begrep som matsuverenitet, bilaterale avtaler, WTO bokser og eksportsubsidiering blir brukt. For en god introduksjon til sentrale begrep i forhold til internasjonal matvarehandel, se handelsordlisten fra Changemaker.
I ordlisten ser vi for eksempel at at begrepet "matvaresuverenitet" er definert som:
"......rett til å lage sin egen mat. Litt på samme måte som Norge er en suveren stat med herredømme over vårt landområde, er matsuverenitet å ha herredømme over sin egen matproduksjon. Det betyr at man skal ha rett til å nekte import av mat dersom man av ulike grunner ønsker å produsere den selv." (Changemaker)
Mange mener at de største problemene for småskala matprodusenter i internasjonal sammenheng er relatert til de store eksportsubsidieringene som både EU og USA gir til sine matvareprodusenter, og den økte konsentrasjon av makt og ressurser blandt de store matvareselskapene.
Du vil ikke høre ordet matsuverenitet bli brukt så ofte fra de globale matvareselskapene. Det er fordi de ønsker å åpne opp markeder for deres egne ofte tungt subsidierte matvareprodukter. Derimot vil du høre ordet fra småskalaprodusenter verden over. De må konkurere med disse billige subsidierte matvarene i hva selskapene kaller fri handel. For dem, og for lokalsamfunnene rundt, er det viktig å kunne ha herredømme over sin egen matproduksjon.
Mange bønder går sammen for å møte denne matvaremakten fra de store selskapene. På Den Dominikanske Republikk i Karibien har for eksempel hundre bananbønder, Bananelino, gått sammen med Max Havelaar, en organisasjonen som arbeider for rettferdig handel, om å selge sine bananer til en levelig pris.
I Asia har for eksempel plantasjearbeidere, småbønder og fiskere dannet en felles front for matsuverenitet. De har startet en karavane for matsuverenitet.
Her i Norge arbeider flere bistands og miljøorganisasjoner med spørsmål tilknyttet internasjonal matvarehandel. Se blandt annet Forum for utvikling og miljø. Nylig ble det også dannet en ny handelsallianse mellom de kirkelige organisasjonene.
Det finnes mange innfallsvinkler til det å lære mer om internasjonal matvarehandel. I denne omgangen har vi bare rørt ved overflaten. Men det er mye å ta tak. Stå på!
Her er prosjektet som gir ny mening til bynært jordbruk - agrohuset. Det grønne huset er designet av arkitektene Knafo Klimor Architects i forbindelse med en konkurranse om bærekraftig boligbygging. Ideen er at beboerne kan hente en stor del av sine matvarer i hager bygget inn i boligblokken. Her kan flittige hender dyrke frukt, grønnsaker og urter samtidig som det skaper et godt bomiljø. Vi ser ikke dagros her, men det bør vel ikke være noe problem å sikre melkeproduksjonen i blokka heller?
Recent Comments