ordomjord

Matproduksjon som klimatiltak

Kan produksjon av mat bli eit klimatiltak? Ja, i Spania får økologiske gardsbruk betalt for å produsere mat med lågare CO2-utslepp. I Sveits får bøndene tilskot for å drive miljøvenleg. I Norge får bøndene betalt per kilo mat eller per dekar vi driv. Ville ikkje matproduksjonen sett annleis ut dersom vi heller fekk betalt for å drive klimavanleg?

Om å kjenne sin mat

Japan, 1960: Eit meir liberalt importregime skapte mistillit til mat med stadig meir sprøytemiddelrestar og tilsettingsstoff. Samtidig som småbønder slutta å tene pengar i konkurranse med australske storbønder. Noko måtte gjerast.

Kva skjedde? Og kvifor er dette relevant for deg? Les vidare og bli klok!

Globalisert økologisk?

Omgrepet økologisk inneber lokal produksjon og konsum. Likevel er økologisk mat ei global handelsvare. Likeså økologisk dyrefôr. Nett slik som konvensjonell mat og dyrefôr, vert økologisk sertifiserte produkt handla til lågast mogeleg prisar på børsen, så køyrd, båta, toga eller flydd til den delen av planeten ein er villig til å betale. Er ikkje då litt av poenget borte? 

Er tiden for klonefri mat forbi?

Debatten om genmodifisert mat tok av her hjemme etter at professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg gikk ut å mente at nordmenn er skeptiske nisser fordi vi sier nei til genmanipulert mat. Dette er en viktig debatt, men nå kan en helt ny starte....debatten om klonefri mat. For det amerikanske statlige organet FDA, Food and Drug Administration, kommer om kort tid til å gå ut med at det er trygt å spise kjøtt og melk fra klonede dyr.

Matens klimabidrag

Kvar matbit vi puttar i munnen er med å skru opp temperaturen på jorda. Riktig – kvar gong du et deg god og mett, er du sisteleddet i matens skjerv av den globale oppvarminga. ”Ja, men vi må jo ha mat”, tenkjer du. Ja, vi må det. Men vårt daglege treng ikkje føre til global oppvarming. Sjå tiltaka for eit klimanøytralt kosthald nedanfor.

Bønder diskuterte klima

Kan bøndene sjølv redusere klimautsleppa i landbruket? Det var det store spørsmålet då framsynte bønder i Jølster bonde- og småbrukarlag, Yre Jølster Bondelag og Tine inviterte til klimadebatt på Vassenden. Innleiar var miljøkjemparen Erik Solheim.

Trur du bøndene tok sjølvkritikk?

Spenn kyrne fast!

Det fremste grepet for å få opp økologisk produksjon, er å gjere den mindre økologisk.

Akkurat no er det ein intens kamp for å auke produksjonen av økologisk mat i Norge. Eitt av grepa er å gjere økologisk mat mindre økologisk. Jepp, du leste rett. Dersom vi skal få fleire bønder til å drive økologisk, er det ikkje bøndene si drift som skal endrast, men regelverket som skal tilpassast eksisterande, konvensjonell drift.

Agrohuset - jordbruk i byen

Her er prosjektet som gir ny mening til bynært jordbruk - agrohuset. Det grønne huset er designet av arkitektene Knafo Klimor Architects i forbindelse med en konkurranse om bærekraftig boligbygging. Ideen er at beboerne kan hente en stor del av sine matvarer i hager bygget inn i boligblokken. Her kan flittige hender dyrke frukt, grønnsaker og urter samtidig som det skaper et godt bomiljø. Vi ser ikke dagros her, men det bør vel ikke være noe problem å sikre melkeproduksjonen i blokka heller?

Svanemerket krasjlandar

Den 4. oktober havererte det nordiske miljømerket Svanen i eit varehus utanfor Førde. Bortsett frå eit par symbolske miljøtiltak, er det ingen ting ved det gigantiske Coop Extra som gjer det til eit godt miljøval å handle der.

Produksjonsparadokset

Det er nesten ikkje til å fatte, men det er sant. For 200 år sidan produserte gardar med husdyr meir enn vi gjer i dag. Ikkje i totalt volum eller vekt, men netto produksjon var langt større på gardsbruka før enn no. Er det mogeleg?